Share/Save/Bookmark

Julekvelden for kjerringene

  28.09.2018 Kl. 14:48  


I går kveld, i mørke og klare Moskva, var som juleaften. Alle de nødvendige små detaljene som gjør julaften så perfekt var tilstede. Det vakre målet til Em var som en gave – ikke fordi vi trengte det, men fordi vi rett og slett fortjente det. Men gavene er jo ikke det viktigste ved jula, i hvert fall ikke for alle vi som var på tur. Det viktigste var følelsene før, under og etterpå. Akkurat som jula.

Skrevet av Anna Collett

Jeg skal selvfølgelig være forsiktig med å påberope meg hva alle de 23 menneskene som var på tur til Russland har følt før, under og etter kampen, men jeg våger meg på litt beskrivelser allikevel. Dere skjønner, jeg prøver å knekke koden på LSK Kvinner selv, jeg. Hva er det med denne gjengen? Hvorfor overrasker de stadig, både med prestasjonene – men også med reaksjonene? Hvordan de kryper sammen som gruppe, lavmælte og tette – når ting vokser seg større rundt dem. Hvordan de hele tiden balanserer på blandingen av ekstreme krav til å levere til enhver tid, opp mot omsorg for hverandre og glede over hverandres prestasjoner.

I ett litt større bilde:

Hva følte vi før kampen?

Vi har visst vi skulle til Champions League i år, siden bortekampen mot Kolbotn en regntung høstdag i fjor høst, for da vant vi serien. Vi slo ut Brøndby i CL i fjor, og fikk litt god, gammeldags fortjent juling av Manchester City. Den sved uansett veldig. Hver eneste treningsdag siden har handlet om å heve nettopp det nivået. Nivået på det vi kan klare der ute i verden. I vår del av verden. Europa.

Trekningen gav oss laget fra langt borte i Russland. Gruppa smala i øynene og gravde sporene ned i bakken.

Under kampen da, hva følte vi? Jeg tror vi alle kan si at vi følte kontroll. Kontroll på kampbildet, kontroll på laget som møtte oss, kontroll på hver enkelt motstander de kastet på oss. Vi hadde også kontroll på bakrom, mellomrom og begge boksene. Spesielt i kamp to – vi styrte alt.

Etter kampen da? Hva følte vi da? VI ER VIDERE!!! VI VANT!! CHAMPIONS LEAGUE 8.-DELS FINALER HERE WE COME!!!???

Og det er her jeg må ta et steg tilbake og smile av denne gjengen. Her kommer et lite side-step. Den glitrende og alltid ivrige journalisten Per Morten Sødal var i Russland for å streame og kommentere kampen Live på rb.no. Jeg hadde akkreditering til både VIP tribunen og til garderobe/bane. Han spurte om jeg kunne ta med kameraet inn i garderoben og skyte litt vilt med bilder av feiringen, om det passet. Joda – jeg tok kameraet rundt halsen og gikk på min vei. Inne i garderoben var der spillere som satt ganske stille og pleiet en passe sliten kropp mens de småpratet med sidekvinnen og slurpet i seg Smartfish (jada – litt reklame fortjener de absolutt!). Andre lo og fleipet over små kommentarer og sugde litt ekstra på den varmen som var inni kroppen ett eller annet sted. Andre igjen små danset litt morsomt til passe høy musikk. Jentene samlet seg for litt felles moro og deling på Instagram med lag-selfie m.m. Jeg var for lengst ute av garderoben igjen, de bildene jeg tok kunne ikke brukes til noe.

Etter kampen var det litt presse, før vi suste gjennom en kø-fri Moskva tilbake til turens julemiddag. Hamburger med masse deilig tilbehør, pommes frites og en valgfri drikke til. Alle smilte, spiste, bablet og slappet av. En etter en krøp de opp i hotell etasjene for å prøve å sove.

Følelsen av jula. En jul man er fornøyd med. Det er følelsen av total lykke og fred. Varme med de rundt deg, fellesskap og tilhørighet. Gleden var intens og til stede – selv om den ikke var hylende, skrikende, brautende eller tåredryppende. Finnes det en bedre følelse enn at du har fått akkurat den jula du ønsket deg? Fordi du fortjente det?

 

Kampfakta: WFC Zvezda-2005 – LSK Kvinner FK 0-1 (0-0). LSK Kvinner: Cecilie Fiskerstrand – Ingrid Moe Wold, Sarah Suphellen (Synne Skinnes Hansen i det 46. min.), Anna Westerlund, Anja Sønstevold – Isabell Bachor (Sigridur Gardarsdottir i det 70. min.), Ingrid Syrstad Engen – Ingrid Kvernvolden (Emilie Woldvik i det 70. min.), Guro Reiten, Emilie Haavi – Sophie Roman Haug.

Slik kom målet:

0-1, 52. min:Venstresida vår er så vakker av og til. Og ja, jeg snakker om spillet. Guro spilte ut på Em, som slapp ballen videre til Anja bredt på 16.meteren. Anja ventet lenge nok til at hun kunne spille tilbake til Em. Em hadde nettopp misset med ett frispark fra 20 meter med ca 5 cm utenfor keeperens høyre stolpe. Det går det jo an å fikse på. Ta med ballen innover fra venstrekanten og klin ballen nede i høyre hjørne for keeper. Sånn. Det blir det mål av.


Vis alle nyheter