Share/Save/Bookmark

Røa - LSK Kvinner, to kamper på en dag

  15.04.2018 Kl. 13:41  

Skrevet av hjelpetrener Anna Collett

Lørdagens kamp mot Røa var en merkelig greie. Det var to kamper i ett.

To omganger. Vi trodde første skulle bli vanskelig og andre skulle bli lettere. Det tippet vi før kampen. I trenergarderoben. Vi tenkte at de ikke ville klare å stå imot. Å så feil. Så feil kan man ta. Hver kamp lever sitt eget liv. Vi rundspilte Røa i 1. omgang. Hardt og brutalt.

0-1, 2 minutter – Sophie Roman Haug på bakerste, tupper ballen i mål. Malin Brenn smalt en cross ut til Emilie Haavi på venstre kant, Em løftet ballen helt over til Synne på høyre kant på vei inn i boksen. Synne slår ballen flatt på tvers der Soph dukket opp. Utrolig start på kampen!

0-2, 22 minutter – Guro skrur corneren inn i boksen mot bakerste der Soph, som vanlig, rager høyere enn alle andre og stanger ballen i mål med hodet.

0-3, 39 minutter. Synne Skinnes Hansen kom fra Røa til LSK Kvinner før fjorårssesongen. Det å dra tilbake til ens gamle hjemmebane og prestere kan være tøft. Skal man først score mot gamle lagvenninner er det kanskje greit å gjøre det på denne måten? Keeperen til Røa misset grusomt med ett utspill. Hun slo den rett i bena på Synne, på ca 20 meter. Synne dempa ballen, slo den fra seg fremover i banen, dro den litt mot venstre og klinket ballen helt opp i krysset med venstrefoten. Respekt.

Pause. Vi pratet om hvordan vi skulle justere presset og slippe dem litt høyere i banen. Med ti mann i mur på 16-meteren ville vi gjerne få dem litt lengre ut. Vi ville fortsette å male på og slite dem ut i de neste 45 minuttene. Røa hadde også en god pauseprat, tydeligvis. De hadde bestemt seg for å løfte laget og slå lengre tidligere. Det betyr at vi måtte snu og jage hjemover før vi kunne sette i gang angrepene våre.

1-3, 46 minutter, lang ball i forannevnte bakrom, en dårlig avslutning fra kantspilleren som blir mere eller mindre løpt i mål av spissen fra Island.

2-3, 52 minutter, Lang ball i allerede nevnte bakrom, vår stopper snubler og faller, og allerede nevnte spiss fra den lille øya ute i havet klinker ballen helt opp i motsatt kryss.

Hva var det som foregikk? Våre jenter nølte litt, førte litt lengre enn normalt, misset litt på pasningene og stresset litt mere enn vanlig. Det kjentes nok verre ut enn det var.

2-4, 82 minutter, Sophie stjal ballen fra keeperen som nølte, la den bakover til Em som løftet den i mål via ryggen på en Røa spiller. Er man spiss så skal man avslutte, selv om keeperen ligger nede. Så får det være opp til dommeren om situasjonen er godkjent eller ikke. Det var den.

2-5, 92 minutter. Sophie igjen. Hun stakk frem den lange høyrefoten og tuppet ballen i mål. Guro og Em hadde lekt litt ping-pong etter en corner. Guro la ballen flatt inn gjennom hele feltet der Soph fastsatte sluttresultatet.

Sånn. 5-2 er jo faktisk ganske suverent. Vi hadde igjen klart å vinne. Det var det eneste som betydde noe. Vi som knapt hadde trent sammen som gruppe de to foregående ukene klarte å score fem mål på bortebane. Kudos, respekt og all ære til jentene som klarte bragden. Det er rett og slett utrolig sterkt gjort.


Vis alle nyheter