Hotellet hvor vi tilbringte natten før lørdagens kamp!

Vi reiste til Sørlandet for å revansjere tapet mot Donn i LSK hallen. Vi var forberedt på et lag som skulle presse høyt og krige. Det siste stemte, de kriget, med alt de hadde, men presset ble noe helt annet enn vi forventet. I stedet for å presse høyt som de gjorde i LSK hallen, la de 11 spillere på egen banehalvdel og det ble en mur som skulle trenges igjennom.

1. omgang ble på ingen måte noen høydare. I øs pøsende regn sleit vi med å finne hverandre og trenge igjennom Donn sitt forsvar. Det endte med at mange høye baller ble pøst mot målet til Donn uten mål eller mening. Donn på sin side satset alt på kontringer og det skulle vise seg å være lurt. Høyrekanten til Donn får ballen ute på siden og får løpe en god stund med den uten press. Hun prøver seg på et innlegg til spillere som ikke engang er i nærheten av boksen og får et lykketreff hvor ballen går rett i mål. På den ene av to sjanser Donn har i 1. omgang klarer de altså å score. Det var jo mer enn det vi klarte, for selvom vi hadde noen skudd på mål, mot mål eller rundt mål, var det ikke de helt store 100% sjansene. Innleggene var for upresise, innløpene stemte ikke og i det hele tatt var det lite som stemte denne omgangen.

2. omgang skulle bli annerledes, vi skulle gå utpå der og vise at vi trener x antall ganger i uka for å vinne fotballkamper. Men etter 2 minutter får Donn en corner, som på utrolig hvis detter ned på kneet/foten til midtstopperen og opp i tverra og i mål. Hva er oddsen? På noe som i utgangspunktet ikke var en sjanse, ble det altså mål. Resten av omgangen foregår på Donn sin banehalvdel. Vi prøver og prøver, men finner ikke noen åpninger som gir oss den forløsende scoringen. Vi har sjanser, men blir for unøyaktige i avslutningsøyeblikket.

Donn hadde større vinnervilje enn oss i denne kampen. Selv om vi vant banespillet 90 mot 10 % så har det ikke noe å si når vi ikke scorer. De kriget og klarte å irritere oss akkurat nok til at de vant. For gjett om de er irriterende. De holder, kommer alt for sent inn i taklinger og gir deg kommentarer gjennom kampen, alt for å gjøre deg grinete. At dommeren var helt katastrofal oppå alt det her hjelper veldig lite. Donn skulle hatt minst 3 gule kort for holding og stygge taklinger. Men for å være ærlig så var han på en helt annen planet. Kanskje vi ble med han på den planeten av og til for det vi presterte kan heller ikke skrytes av.

Misforstå ikke, dommeren er ikke skyldig for tapet til LSK Kvinner idag, men er det for mye å be om at man får en dommer som klarer å dømme og i det hele tatt kan reglene? Det har skjedd alt for mange ganger i år at dommere som ikke har kompetanse får dømme i toppserien. Så mye tid og krefter som vi spillere legger ned i dette, vi ofrer jobb og sosialt liv for å drive med sporten vi elsker over alt på jord. Da er det til tider veldig leit og provoserende at vi ikke blir prioritert mer enn som så. Det er ikke bare LSK Kvinner som har slitt med dommerne i år, det er bare å lese på referatene til de andres klubber. Når er det vi skal bli tatt seriøst?

Stabæk, Røa og Kolbotn fikk en liten luke nå rett før sommerferien, men vi skal gjøre alt for å komme oss opp blant de tre beste.

Donn - LSK kvinner  2-0 (1-0)

Sør Arena. Mål: 1-0 Stine Syvertsen (30. min), 2-0 Lana Bowen (47. min)

Gult kort: Kelsey Hood (Donn) Nasra Abdullah (LSK)

Tilskuere: 20 

LSK Kvinner (4-3-3): Nora N. Gjøen - Dorte Dalum Jensen, Anne Stenstvedt, Ingrid Moe Wold, Marit Sandvei - Nasra Abdullah (Brita Hansen fra 84. min), Mari Knudsen (Hedda Vedler fra 80. min), Lene Storløkken -  Ida Elise Enget, Linn Cecilie Burås, Rhian Wilkinson

Donn (4-5-1): Kristine Eggert – Gro Ingvardsen, Lana Bowen, Lena Aanensen, Venja Stefanovic – Stine Syvertsen, Hege Kathrine Skjelbred, Kelsey Hood, Sharon Hansen, Elyse Shelger (Erica Nystol, 71) – Shannon Smyth (Vannessa Gundersen, 88)